Vi bruker cookies for å gi deg den beste opplevelsen.
Ok, ikke vis igjen.
Vi bruker cookies for å gi deg den beste opplevelsen.
Ok, ikke vis igjen.

Sex, drugs & skeive subkulturer
Skrevet av Andrés Lekanger, vernepleier og styreleder i Chemfriendly Norge

Først publisert i Albertine 2020/2021.






Foto: Einar Hyndøy.
For å forstå chemsex må man også forstå kulturen fenomenet inngår i.
En regnfull høstdag midt under pandemien samlet Chemfriendly en knippe folk for å diskutere fenomenet chemsex og hvordan man skal forstå det. Er det en særegen form for homokultur, eller er det plain praksis å ha sex rusa?

– Chemsex er som et dragshow, sier Kristian Møller, postdokstipendiat ved IT Universitetet i København.

– Du har lokalene, scenen, belysningen og lydanlegget. Rus, dvs. alkohol, serveres i baren, mens drag queens opptrer for publikum. Førstnevnte er i seg selv skeive symboler, gjenkjennbare fra skeiv historie. Mange skeive utelivsgjester har vært ute på byen et sted der drag queens har opptrådt. Drag queens hyller, parodierer og utfordrer kjønnsroller, og humoren er ofte seksualisert.

Ifølge Møller spiller seksuelle symboler og uttrykk en viktig rolle på arenaer der skeive menn sosialiserer, og er et kjennetegn på den viktige rolle seksualiteten spiller i hvordan vi danner fellesskap med hverandre.

Publikum utgjør også et viktig element i et dragshow. Selv om vi ofte ler fordi det vi ser er morsomt, ler vi også, eller roper av glede og entusiasme, for å bidra til å skape en stemning.

På samme måte har alle elementene i en chemsex-setting en intern logikk. Du har lokalene, belysningen og lydanlegget. Pornofilmene som spilles fra diverse skjermer, og sjekke-appene som tas frem i ny og ne for å se om det er noen spennende menn i nærheten. Ulike illegale rusmidler er nøye valgt ut for å bidra hver på sin måte, gjennom de særegne rusopplevelsene de gir. Noe som bidrar til å intensivere seksuell, men også sosial nytelse. Sexleketøy og lær- og annet fetisj-utstyr, ofte med kjente merkevarenavn, kan være symboler, gjenkjennbare fra skeiv historie.

– Alt dette, forteller Møller, kommer sammen for å skape en stemning og felles identiteter, og for å maksimere nytelsen og den gode følelsen.

Rusforskning er dypt forankret i epidemiologisk og behandlingsforskning. De fleste forbinder derfor ikke dragshow med sexfester der menn som har sex med menn inntar illegale rusmidler for å ha sex sammen, slik Møller gjør. Sex og rus bringer gjerne tankene inn på overdoser, seksuelt overførbare infeksjoner og overgrep.

Men for Møller var det ikke helse og skader som var målet for forskningen, men kulturen. Det er det visuelle og den performative siden ved chemsex han er opptatt av.
For å forstå chemsex må man også forstå kulturen fenomenet inngår i.
Høy og kåt

Jørn Kløvfjell Mjelva har påpekt hvordan sex og rus har vært vanlig i ulike kulturer til ulike tider og at de fleste har erfaring med å bruke rus i forbindelse med sex, som oftest alkohol. Han kritiserer det å bruke chemsex for å beskrive alle former der det blandes illegal rus med sex.

– Chemsex er et særegent fenomen blant skeive menn, med en særegen historie, særegne praksiser og risikoer knyttet til seg, sier Mjelva.

Foto: Einar Hyndøy
Eirik Aamundsen, lege og Ph.d.-stipendiat og medforfatter av Chemsex blant menn – en spørreundersøkelse (2018), Jørn Kløvfjell Mjelva, filosof og ansatt hos FTR, som også har skrevet artikkelen «Sex og rus» for FTRs Rusopplysningen.no,
Han viser til andre kulturelle omstendigheter der det blandes ulovlige rusmidler og sex. I miljøer der det inntas psykedeliske rusmidler kan disse for eksempel ha en seremoniell rolle, og sees som en forlengelse av tantrisk sex. Dette er ikke ulikt Møllers observasjoner av digital chemsex, der enkelte av deltakerne kringkastet slamming av metamfetamin i det som kunne forstås som ritualiserte former.

De samme rusmidlene skeive menn bruker kan anvendes i andre sammenheng sammen med sex. Samtidig bruker de heterofile deltakerne egne begreper og identiteter rundt praksisen.

Eirik Amundsen forteller at ofte når han foreleser om chemsex, er en av de viktigste tilbakemeldingene at dette skjer også blant heterofile. Den første norske studien på chemsex, «Chemsex blant menn – en spørreundersøkelse» (2018), inkluderer også menn som har sex med kvinner og gir sammenligningsgrunnlag. I den norske studien var for eksempel kokain mye mer vanlig blant menn som har sex med kvinner, enn blant menn som har sex med menn.
Den 28. oktober 2020 inviterte Chemfriendly Norge og Foreningen Tryggere Ruspolitikk til debatt på Elsker «Chemsex: homokultur eller simpelthen rus og sex?». Paneldeltakerne var Kristian Møller, postdoc ved IT Universitetet i København,
Aleksander Sørlie, sykepleier og styremedlem i Chemfriendly, Eirik Aamundsen, lege og Ph.d.-stipendiat og Jørn Kløvfjell Mjelva, filosof og ansatt hos FTR. Leder i Skeiv Ungdom, Odd Thomassen var ordstyrer
.

En av flere rus- og sexkulturer

Chemfriendly Norge har fått bekymringsmeldinger fra flere menn som har sex med menn som driver med chemsex og som opplever utfordringer knyttet til avhengighet. Tilbakemeldingen deres er at det finnes manglende kunnskap om rehabiliterende tiltak rundt chemsex og rusmidlene knyttet til praksisen, samt om skeiv seksualitet. En del av det vi ønsker å belyse er chemsex som et særegent skeivt fenomen. Fordi det å forstå hva chemsex betyr for den enkelte skeive bruker, vil være viktig for å kunne gi brukerne hjelpen de trenger.


Foto: Einar Hyndøy
Det er ikke dermed sagt at andre kulturer rundt rus og sex er mindre viktig.

I samtale med sexarbeidere opplever vi at skeive mannlige sexarbeidere som deltar på chemsex, fester rekreasjonelt og har andre behov for rusopplysning enn for eksempel heterofile menn som selger sex til menn. Disse forteller oss at de gjerne ser på rekreasjonelle rusmidler først og fremst som en arbeidsrisiko. Andre sexarbeidere bruker sentralstimulerende for å yte i arbeide sitt, slik stimulanter brukes i andre arbeiderklasseyrker for å fremme prestasjon.

En anonym kvinnelig Chemfriendly-aktivist skrev en artikkel for oss om kvinner som blander sex og illegal rus rekreasjonelt. Det er interessant hvordan kvinnene hun pratet med oppgir de samme grunnene for å blande sex og rus, som skeive menn gir.

Mjelva etterlyser mer nysgjerrighet på å forstå disse andre sex- og ruskulturene, hvilke begreper de bruker og hvordan de forstår praksisene sine. Han advarer mot at det lages to kategorier, «chemsex» og all annen «rus og sex», men at man i stedet prøver å identifisere de andre subkulturelle praksisene med å blande rus og sex.
Livsstilsnytere

Så hva gjør chemsex til et særegent subkulturelt fenomen blant skeive menn?

Fest har alltid spilt en sentral rolle i moderne skeiv vestlig kultur, og mye av den politiske organiseringen og skeive fellesskapsbyggingen har foregått på utesteder og fester. At man har blandet ulovlige rusmidler med sex er heller ikke nytt. Tidligere dro skeive på offentlige fester ute på byen, for å danse mens de ruset seg på illegale rusmidler. Der kunne de tilfeldigvis sjekke opp noen som de dro hjem med og hadde sex med. Dette foregår selvsagt fremdeles, men det nye med chemsex er hvordan Internett og etter hvert sjekke-apper gjorde at man kunne organisere sexfester med ulovlige rusmidler, og der man kunne hoppe over festingen ute på byen.

Andre særegne trekk ved skeive menns chemsex-kultur er vår historiske erfaring med homofobi og med hiv. Sistnevnte utgjorde på 1980- og starten av 1990-tallet en eksistensiell trussel for mange skeive fellesskap, som så mannlige medlemmer dø av aids i hopetall. I tillegg ga hiv-epidemien næring til homofobe krefter som fikk en bekreftelse på at homosex er galt, og den homoseksuelle mannen ble det kulturelle symbolet på samfunnsfiendtlig promiskuitet. David Stuart mener dette har skapt et stigma rundt sex mellom menn, noe skeive menn skal ha internalisert. I henhold til denne forklaringen brukes illegale rusmidler under sex for å kunne slippe unna den internaliserte homofobien.
Begrepets opprinnelse

– Det er et evig problem å prøve å få verden, i all dens kompleksitet, til å passe inn i kategorier som er nyttige avhengig av hvilke formål begrepene skal brukes til, forteller Mjelva.

Chemsex som begrep ble popularisert etter lanseringen av Vice-dokumentaren (Gogarty & Fairman) i 2015. Det var David Stuart som lanserte begrepet. Han arbeider på den seksuelle helseklinikken 56 Dean Street i London. Stuart har selv fortid som chemsex-deltaker og hevder begreper oppsto i miljøene han deltok i. Kritikken mot begrepet er at det er et helsefaglig begrep som ble lansert for å problematisere risikoene knyttet til praksisen, med mål om å få mobilisert offentlige midler og helsearbeidere til å jobbe helsefremmende med mannlige skeive chemsex-deltakere.


Foto: Filmplakat til dokumentaren "Chemsex"
– Denne strategien har vært en suksess, forteller Møller. Det var spesielt koblingen til risiko for hivsmitte som fikk politikere flere steder til å ta tematikken på alvor.

Men Møller ber oss også spørre oss selv: Når vi definerer noen problemer, behov og målgrupper, hvilke andre grupper og behov er det vi da kanskje ikke ser?
Skal vi da forstå chemsex som en helseutfordring (et problem), helsefremmende, eller som et subkulturelt fenomen?
Nytelse og risiko

Et av fordelene med rusmidler er at de kan øke smerteterskelen og utholdenheten til brukerne, samt gjøre det lettere å gi slipp på hemninger. Dette kan lede til at sexen varer i mange timer, noen ganger flere dager. Sammen med seksuelle praksiser som fisting øker dette derimot risiko for sårdannelser. Sex med mange partnere, sex uten kondom og med deling av brukerutstyr, øker videre risiko for infeksjon av for eksempel hiv og hepatitt C. Noen studier viser også at det er større sannsynlighet for at chemsex-deltakere bytter sex mot rusmidler eller penger, sammenlignet med ikke-rusbrukere. Overdoser, typisk forbundet med GHB, øker risikoen for å bli utsatt for overgrep, og utfordringer rundt samtykke når man er rusa er en problemstilling som går igjen blant chemsex-deltakere. Deltakerne i den norske studien om chemsex rapporterte om større psykiske helseplager enn deltakerne som ikke praktiserte chemsex, noe som går igjen i flere studier. Noen chemsex-deltakere rapporterer problemer med å opprettholde jobb og sosiale relasjoner, samt kognitive utfordringer. Chemsex er også forbundet med risiko for avhengighetsproblematikk.

Aliraza Javaid viser til at en høy andel chemsex-deltakere har opplevd å bli voldtatt eller presset til å utføre seksuelle handlinger mot sin vilje. Han går så langt som å mene at det er en favorisering av giftig maskulinitet i chemsex-miljøer, der feminitet blir sett på som underordnet, og at det oppfattes som akseptert at den passive blir dratt nytte av. Javaid mener voldtekt i chemsex-miljøer kan sees på som et uttrykk for hypermaskulinitet, og at chemsex-deltakere som sliter finner lite støtte hos andre deltakere.
Chemsex, slamsex og wired play

Skal vi da forstå chemsex som en helseutfordring (et problem), helsefremmende, eller som et subkulturelt fenomen?

– For skeive menn som blander sex og illegale rusmidler er chemsex bare et av flere begreper som beskriver praksisen, forteller Møller.

«Wired play», «High`n Horny» og «chill out» er andre begreper som benyttes, og som også gir ulike konnotasjoner. «Clouds» er et begrep som hinter til røyking av crystal metamfetamin, mens «slamsex» hinter til slamming, som er homo for injisering.

– Dette viser at fenomenet betyr litt forskjellige ting for forskjellige personer ulike steder i verden, sier Møller. Lek («wired play») og avslapning («chill out») gir for eksempel ulike assosiasjoner og kanskje også ulike forventinger.

Det er også godt dokumentert at riktig informasjon og brukerutstyr gjør rusbrukere i stand til å iverksette risikoreduserende tiltak, også under ruspåvirkning.

Det er heller ikke alle som forteller om problemer knyttet til chemsex. Mange chemsex-deltakere bruker bevisst illegale rusmidler for å oppnå mer utholdenhet, gi slipp på hemninger og utforske grensene sine, og for å maksimere nytelse, sosial så vel som seksuell.

Som en kommentar til Javaid kan man peke på hvordan mange chemsex-deltakere bruker chemsex som en kilde til å frigjøre seg fra normative kjønnsroller, og for å bryte med samfunnets binære forståelse av kjønn.

Styremedlem i Chemfriendly Norge Aleksander Sørlie mener at kulturen bør defineres av deltakerne selv, ikke av helsevesenet. I debatten påpeker han at mange av risikoene vil være like for ulike rusmidler. Amundsen på sin side mener at med en for bred definisjon av hvilke rusmidler som skal inngå i begrepet, risikerer man at nyanser mellom ulike rusmidlers risikofaktorer forsvinner.



Foto: Einar Hyndøy
Kristian Møller, postdoc ved IT Universitetet i København,
Aleksander Sørlie, sykepleier og dengang styremedlem i Chemfriendly,
Sørlie problematiserer videre at det vil være er et problem om chemsex-deltakere ikke får hjelp av helsevesenet, fordi rusmidlene de blander med sex, ikke faller inn under helsepersonellets definisjon. For eksempel kan bruk av amfetamin også knyttes til sex uten kondom, selv om helseforskning på chemsex ofte er opptatt av sammenhengen mellom metamfetamin og kondomfri sex. Sørlie mener helsepersonell bør spørre pasienten «hva betyr chemsex for deg?», men at risikofaktor også bør ha noe å si for definisjonen.
Bryter med homonormativiteten

Å snakke om skadereduksjon er ikke et sjekketriks i homomiljøer. Tvert imot oppleves hiv, promiskuøs sex, sexsalg og chemsex som en trussel for mange skeive som kjemper for at skeives livsstil også skal handle om hus, hjem, barn og bikkje.

Hiv-epidemien skapte et normalitetspress innenfor vestlige skeive miljøer, som byttet ut fri sex som ideal med kampen for ekteskap og for å få lov til å «være som alle andre». Monogami-normen snek seg inn også i det hiv-forebyggende arbeidet, og helsearbeidere pushet monogamiet sammen med kondomer. Monogamiet ble også fremstilt som den tryggere rammen for kondomløs sex, fremfor andre skadeforebyggende praksiser for sex uten kondom.

Gay trauma

En måte å beskytte seg mot den trusselen noen tenker at chemsex-deltakeren utgjør mot den respektable homsen, kan kanskje være ideen om «Gay Trauma»? Dette var et gjentakende tema på debatten 28. oktober. Ideen er at når skeive menn ruser seg (eller begår annen risikoatferd), skyldes dette traumer fra å være en seksuell minoritet i en heteronormativ verden.

Kristian Møller kritiserer forestillingen om gay trauma for å ligge som et teppe over all forskning og arbeid på chemsex. Eirik Amundsen peker på at ideen om gay trauma får innvirkning på hypoteser man lager om chemsex. Dermed tar media og forskere det for gitt at chemsex må være skadelig. Skal man deretter finne ut hvorfor chemsex er skadelig, ser vi videre etter faktorer vi rømmer fra. Amundsen påpeker at det ikke finnes noe hold i forskningen på at rusbruk blant skeive skyldes gay trauma.

Fordommen om at noe må være galt med mennesker som inntar ulovlige rusmidler rammer derimot ikke kun menn som har sex med menn. Jørn Kløvfjell Mjelva påpeker at også heterofile rusbrukere rammes av forforståelser om at siden narkotika er forbudt, må rusmidlene også være iboende umoralske og skadelige. Dermed tenker mange videre at det være noe galt med dem som bruker disse. Noe i brukerne må være ødelagt, og grunnen til at de tyr til illegal rus må være at de rømmer fra noe.

Om man ønsker å slippe unna litt av stigmaet, forteller Aleksander Sørlie at den eneste måten man kan snakke om ulovlige rusbruk på, samtidig er å si at man hadde ikke noe valg annet enn å ruse seg. Fordi man er skadet og trengte å flykte. Den eneste gyldige brukerstemmen er den som er i tråd med det kriminaliserte regimet. Kun den angrende synder, den som sluttet med rus, slipper til uten sosiale og juridiske konsekvenser. Dermed går vi glipp av skadeforebyggende råd fra de som faktisk håndterer rusbruken sin.
Chemfriendly er praktikere

Chemfriendly Norge skal være brukerstemmen som representerer skeive og sexarbeidere som ruser seg illegalt. Normalitetspresset fra den skeive bevegelsen – presset om at vi skeive skal være som alle andre – skaper noe av grunnlaget for chemsex. En vanlig oppgitt motivasjon for å delta i chemsex er at i chemsex kan brukerne være seg selv. Stigma rundt illegal rusbruk isolerer ytterligere våre brukere. Et viktig mål for Chemfriendly Norge blir derfor at den enkelte selv skal få definere hva chemsex betyr for hin.

Foto: Einar Hyndøy
Som praktikere som arbeider med sosialt hjelpearbeid forstår vi chemsex i alle dens fasetter – som en helseutfordring og som helsefremmende, som et arbeidsredskap i sexarbeid eller som en risikofaktor ved sexarbeid. Og som identitetsskapende subkulturell praksis, eller bare et sted å rømme til.
Publisert 26.8.2022