Vi bruker cookies for å gi deg den beste opplevelsen.
Vi bruker cookies for å gi deg den beste opplevelsen.



Kan man stole på hurtigtester?
Jørn Kløvfjell Mjelva, prosjektleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk






Foto: Einar Hyndøy.
Så lenge enkelte rusmidler produseres og distribueres i et illegalt marked, uten krav til kvalitetskontroll, er det en risiko for at det rusmiddelet man har kjøpt ikke er det det utgir seg som. De har ofte variabel renhet og styrkegrad, og i enkelte tilfeller selges såkalte etterligningsstoffer istedenfor de rusmidlene de utgir seg for. Det har vært rapportert om flere dødsfall knyttet til tilfeller der noen har fått i seg etterligningsstoffet PMMA i den tro at de tok MDMA.

En måte å unngå skader og overdoser knyttet til rusmidler med variabel styrkegrad eller etterligningsstoffer, er å tilby personer som bruker ulovlige rusmidler rusmiddelanalysetjenester. Slike tilbud finnes i andre land, og flere har etterlyst tilsvarende tilbud i Norge. Jeg var en av forfatterne av rapport om rusmiddelanalysetjenester, som kan leses på nettsidene til Foreningen Tryggere Ruspolitikk, der vi fremla noen anbefalinger til hvordan en slik rusmiddelanalysetjeneste kunne gjennomføres i Norge.

Enn så lenge er det imidlertid en del politisk motstand mot å etablere et rusmiddelanalysetilbud i Norge. For mange er da det eneste alternativet til å stole på selgeren å bruke en såkalt «hurtigtest», eller «test-kits», for å få noen indikasjon på om rusmiddelet er det man forventer.

Det anbefales å teste et rusmiddel med flere hurtigtester.
Hva er hurtigtester?

Hurtigtester er ulike kjemikalier og blandinger som gir noen karakteriske reaksjoner når de kommer i kontakt med ulike rusmidler. Metoden går ut på å dryppe kjemikaliene på en liten prøve av rusmidlene som skal testes, der hurtigtesten vil gi ulike fargereaksjoner avhengig av hvilke stoff som finnes i prøven. Ved å sammenligne fargereaksjonen med referansereaksjoner angitt i et skjema, vil man dermed få en indikasjon på hvilke stoff prøven inneholder.

Det finnes flere ulike hurtigtester som kan brukes for å teste ulike rusmidler:

  • Marquis: Standardtest for flere ulike rusmidler.
  • Erlich: Standardtest for LSD and andre psykedeliske rusmidler.
  • Mandelin: Vanlig sekundærtest for MDMA, amfetamin og ketamin. Mandelin gir en distinkt fargereaksjon med PMA og PMMA, og kan brukes for å få en indikasjon på om prøven inneholder en av disse.
  • Mecke: Vanlig sekundærtest for MDMA. Brukes for å skille MDMA fra ulike syntetiske katinoner, slik som mefedron.
  • Hofmann: Vanlig sekundærtest for LSD og andre psykedeliske rusmidler. Brukes for å skille ulike psykedeliske rusmidler.
  • Simons: Vanlig sekundærtest for MDMA og amfetamin. Skiller MDMA fra MDA og amfetamin fra metamfetamin

DanceSafe.org gir en oversikt over fargereaksjonene mellom de vanligste hurtigtestene og rusmidler det gjerne testes for.

Det anbefales å teste et rusmiddel med flere hurtigtester. Det gir en sikrere identifikasjon, og kan i enkelte tilfeller påvise andre tilsetningsstoffer som kan finnes i prøven. Bunkpolice har laget anbefalinger for hvilke kombinasjoner av hurtigtester som bør brukes for å teste ulike rusmidler.
En hurtigtest kan ikke regnes som en "sikker" analysemetode
Er hurtigtester sikre?

Fordelene med hurtigtester er at de lar brukere teste rusmidlene selv, og den gir relativt raske resultater. En hurtigtest kan imidlertid ikke regnes som en "sikker" analysemetode. Først og fremst gir de bare en indikasjon på om prøven inneholder et stoff eller ei. De er ikke i stand til å si noe om styrkegrad eller renhet, og dersom prøven inneholder flere stoffer i tillegg til det rusmiddelet man tester for, kan reaksjonen med rusmiddelet maskere en eventuell reaksjon med disse tilsetningsstoffene.

Dersom en tablett for eksempel inneholder både MDMA og PMMA, kan reaksjonen mellom Mandelin og MDMA maskere reaksjonen med PMMA i tabletten. Det kan også være blandet ulike fargestoffer i prøven, slik at fargereaksjonen ikke samsvarer med det som er angitt på standardskjemaene man sammenligner med.

Noe annet man bør være oppmerksom på hvis man tenker å bruke en hurtigtest, er at de inneholder etsende og til dels giftige stoffer. Derfor bør man alltid vise varsomhet og bruke hansker for å unngå å få noe på huden. Dersom man likevel søler noe på huden, bør man umiddelbart skylle området grundig med vann. Hurtigtestene bør oppbevares forseglet i en boks med noe som kan trekke til seg det som eventuelt lekker fra flasken, og utilgjengelig for barn.

Ofte inneholder en enkelt flaske nok til et sted mellom 50 og 100 tester. Det er dermed sannsynlig at hurtigtesten vil gå ut på dato før man får brukt den opp. En gammel hurtigtest vil kunne gi andre reaksjoner enn det som er angitt som referanse, og i enkelte tilfeller vil den ikke reagere i det hele tatt. Man kan forlenge varigheten av en hurtigtest ved å oppbevare den kjølig på et mørkt sted, men heller ikke da bør man stole på resultatene av en hurtigtest man har hatt i mer enn et år.
Bør man unngå å bruke hurtigtester?

Hurtigtester har altså klare begrensninger. Gitt at man er klar over disse begrensningene, er det imidlertid grunn til å tro at hurtigtester i det minste er bedre enn ingenting, hvis alternativet er at man bare setter sin lit til selgeren idet man inntar rusmiddelet. Dersom man skal bruke hurtigtester, bør man imidlertid bruke flere ulike tester for å i større grad kunne skille mellom ulike stoffer. Man bør også ta en lav dose og se an effekten hvis man skal bruke et rusmiddel fra et parti man ikke har brukt før.

Slik situasjonen er i dag, er gjerne hurtigtester det eneste aktuelle alternativet for mange norske brukere. Slike hurtigtester er i dag å få kjøpt fra ulike nettbutikker i utlandet, og det finnes også enkelte butikker i Oslo som selger noen slike hurtigtester over disk. I tillegg til begrensningene med disse hurtigtester som omtalt over, bør man også merke seg at det har vært tilfeller der slike hurtigtester har blitt stanset og registrert i tollen. Representanter fra tollvesenet har uttalt at de da melder fra til politiet, men ifølge politiet selv er et slikt funn ikke i seg selv nok til å utløse husransakelse. NRK kunne nylig melde om en norsk leverandør som selger hurtigtester via sosiale medier og i fra nettbutikk i Norge. Hurtigtestene virker å være importert fra etablerte leverandører i utlandet.

Et alternativ til å bruke hurtigtest er å sende prøven per post til Energy Control i Spania. Disse tilbyr folk i utlandet å sende prøver til dem per post, noe som gjør det mulig for folk i Norge å få gjennomført en mer nøyaktig analyse av rusmidlene. Postgangen og analysen tar imidlertid tid, så dersom man ønsker å benytte seg av dette tilbudet, bør det være i god tid før man planlegger å bruke det aktuelle rusmiddelet. Det er også en risiko for at prøven blir stoppet i tollen, og det kan være verdt å merke seg at det er forbudt å sende ulovlige rusmidler per post i Norge.

Lenke til EnergyControl: https://energycontrol-international.org/
Kontakt Chemfriendly Norge om du har spørsmål om hurtigtester
Publisert 10.2.2021