Vi bruker cookies for å gi deg den beste opplevelsen.
Vi bruker cookies for å gi deg den beste opplevelsen.
Gode råd for inntak av amfetamin


Peder Olai Skjeflo Holman, lege i spesialisering i klinisk farmakologi ved seksjon for rettstoksikologisk fortolkning ved Oslo universitetssykehus.

Foto: Einar Hyndøy og Ole Magnus Kinappel/ PION - Sexarbeidernes interesseorganisasjon.
Det er altså ikke alltid farlig å bruke amfetamin uansett hva, og det er mye man som bruker kan gjøre for å forebygge negative konsekvenser.
Amfetamin er et sentralstimulerende stoff. Det er et av de hyppigst brukte rusmidlene i Norge, og finnes også i reseptbelagte legemidler som Attentin®, Elvanse® og Aduvanz®.

Ved typiske doser, gjør amfetamin at man føler seg i godt humør, sosial, fokusert og full av energi og motivasjon. Mange vil oppleve rusvirkningene som positive, men er det viktig å være klar over at amfetamin er et av de mest vanedannende rusmidlene, og et av de stoffene som oftest fører til at brukere får behov for helsehjelp.

På den annen side er det også sant at amfetamin brukes av både barn og voksne til å behandle ADHD. Det er altså ikke slik at det alltid er farlig å bruke amfetamin uansett hva, og det er mye man som bruker kan gjøre for å forebygge negative konsekvenser.

Målet med denne artikkelen er at du skal få nok kunnskap om amfetamin til å ta gode og informerte valg for deg selv og din helse, og kanskje til å hjelpe andre.
Dosering

Det finnes ingen konkret dose der amfetamin går fra å være «trygt» til å bli «farlig». Jo lavere doser du tar og jo sjeldnere du bruker amfetamin, jo lavere er risikoen. Det er også individuelle forskjeller i hvordan mennesker reagerer på amfetamin, og toleranse har stor betydning.

Førstegangsbrukere bør holde seg under 20 mg ren amfetamin. Man bør generelt ikke ta mer enn 40 mg i løpet av en dag med mindre man får forskrevet slike doser av lege og tar det daglig.
Planlegg

Planlegg på forhånd hvor mye amfetamin (og eventuelt andre rusmidler) du skal ta. Vær klar over at når du først har amfetamin innabords, kan du bli mer impulsiv og risikovillig, slik at det er vanskelig å motstå fristelsen til å ta mer. Prøv så godt du kan å holde deg til planen du har laget for deg selv.

Renhet og forurensing

«Amfetamin» kjøpt på det illegale markedet i Norge inneholder i snitt ca. en fjerdedel amfetamin. Resten er tilsetningsstoffer (ofte koffein) og forurensninger.

Men «amfetamin»-pulver kan inneholde alt fra null til hundre prosent amfetamin, og det er det viktig å være klar over så du ikke tar altfor mye ved et uhell. Det er kjempestor forskjell på å ta 100 mg av et pulver som inneholder 25 % amfetamin og ett som inneholder 100 % ren amfetamin.
Varighet

Amfetamins merkbare effekter varer gjerne ca. 6-8 timer etter inntak. Men stoffet fortsetter å være til stede i kroppen lenge etter at man har sluttet å merke virkningene. Etter 24 timer er fortsatt en fjerdedel igjen i kroppen!

Hvis du tar veldig mye, kan det ta mange døgn før alt er helt ute. Hvis du tar amfetamin mange ganger i uka, har du faktisk amfetamin i kroppen til enhver tid, og mengden øker jo mer og jo oftere du tar det.

Foto: Einar Hyndøy
Toleranse

Selv hvis man har amfetamin i kroppen hele tiden, betyr ikke det nødvendigvis at man er merkbart beruset hele tiden. Etter hvert utvikler man toleranse, slik at man må ta høyere doser for å få like stor effekt som før. Toleranse innebærer også at man får såkalt rebound-effekt når de ønskede virkningene opphører: man føler seg veldig slapp, sliten, demotivert og i dårlig humør. Jo større toleranse man har, jo kjipere blir rebound-effekten.
Injisering er den klart farligste inntaksmåten
Inntaksmåte

Men blir lettere avhengig og får kraftigere bivirkninger når man inntar amfetamin på måter som gir veldig rask effekt. Det er bedre for helsen å svelge amfetamin enn å sniffe, røyke eller slamme (injisere). Injisering er den klart farligste inntaksmåten, både fordi det gir veldig rask og kraftig effekt, men også fordi det kan være farlig å få urent stoff rett i blodet.
Foto: Einar Hyndøy
Det er bedre for helsen å svelge amfetamin enn å sniffe, røyke eller injisere
Amfetamin vs. metamfetamin

En vanlig oppfatning er at metamfetamin er mer vanedannende, mer giftig for hjernen, gir høyere risiko for psykose, og eventuelt gir en «bedre» rus enn amfetamin.

Mot forskningen på metamfetamin kan det innvendes at den ikke har tatt høyde for ulike inntaksmetoder når det gjelder amfetamin versus metamfetamin. Man kan ikke røyke amfetamin og brukere inntar dette rusmidlet som oftes på mindre vanedannende måter enn det som er vanlig med metamfetamin.

Det er uansett lurt å velge amfetamin fremfor metamfetamin.
Samtidig bør du ikke tenke at det er greit å bruke amfetamin på en mer ekstrem måte bare fordi det er en vanlig oppfatning at det er mindre skadelig enn metamfetamin.
Hvis en person som har tatt en høy dose amfetamin plutselig blir bevisstløs eller slutter å puste, må 113 ringes umiddelbart
Overdose

Det er heldigvis ikke vanlig å dø av amfetamin, men det kan skje. Ved overdoser, og særlig ved injisering, er det en viss risiko for blant annet hjerteinfarkt, hjertestans, hjerneslag, overoppheting og krampeanfall. Hvis en person som har tatt en høy dose amfetamin plutselig blir bevisstløs eller slutter å puste, må 113 ringes umiddelbart.

Andre symptomer på overdose, er høy kroppstemperatur og svetting, rask og eventuelt uregelmessig puls, hyperventilering, skjelving, muskelkramper, ufrivillige bevegelser (det kan se ut som at man danser), utagerende adferd og eventuelt psykosesymptomer (mer om psykose lenger nede).
ADHD

Det er lite som tyder på at amfetamin er skadelig for personer med ADHD som bruker det slik legen har forskrevet det. Hvis du har ADHD og behandles med amfetamin, bør du for øvrig ikke ta mer enn forskrevet hvis du vil at behandlingen skal fortsette å fungere som den skal.

Foto: Ole Magnus Kinappel/ PION - Sexarbeidernes interesseorganisasjon
Du kan også bli dårligere til å tolke andres adferd, og til å forstå og ta hensyn til følelsene deres
Adferd

Jo mer amfetamin du har innabords, jo mer impulsiv og risikovillig kan du bli. Du kan også bli dårligere til å tolke andres adferd, og til å forstå og ta hensyn til følelsene deres. Vær bevisst på dette så du ikke gjør noe dumt eller farlig.

Søvn, livsstil og sykdom

Søvnmangel er skadelig. De fleste klarer seg greit etter én natt uten søvn, men ikke bruk amfetamin på en måte som gjør at du går søvnløs flere døgn i strekk. Søvnmangel gir blant annet dårlige hukommelse og dårligere evne til å regulere følelser, og øker risikoen for psykose. I tillegg har det mange negative virkninger på kroppens organer.

Ikke bruk amfetamin for å kompensere for en usunn livsstil, eller for å dekke over symptomer på sykdom (fysisk eller psykisk) som bør tas på alvor.
Psykose

Høye doser amfetamin, særlig hvis du også har søvnmangel, kan utløse psykose. Psykose innebærer at man får vrangforestillinger og hallusinasjoner, og at man tenker, snakker og oppfører seg unormalt. Amfetaminpsykose kan være forferdelig skremmende både for den det gjelder og for andre, og man kan bli utagerende og sette seg selv og andre i fare.

Foto: Einar Hyndøy
Kombinasjoner

Vær spesielt forsiktig med å kombinere amfetamin med andre sentralstimulerende stoffer, eller stoffer som kan gi forvirring og paranoia, slik som cannabis og psykedelika. Slike kombinasjoner gir forsterkede bivirkninger og høyere risiko for psykose.

Unngå å ta høye doser av dempende stoffer som GHB, alkohol og sterke smertestillende når amfetaminets virkninger er i ferd med å gå ut – da kan du plutselig og uventet få nedsatt bevissthet, og i verste fall slutte å puste.

Les også Chemfriendly Norge sin artikkel om hva du bør tenke på dersom du blander ulike rusmidler.
Har du behov for å snakke med noen om rus og sex, kan du kontakte Chemfriendly via facebook, Instagram, Gaysir.no, eller på e-post.
Publisert 27.8.2021. Oppdatert 25.4.23.